Sportsplan

Innhold

Formål med Sportsplanen

Sportslige momenter

Hospitering

Differensiering

Spillestil

Fotball skal spilles ikke sparkes

Spilleprinsippmodellen

Rollebeskrivelser (11’er fotball)

Sportslige føringer og momenter for ulike alderstrinn

6 – 10 år 5’er

11 – 12 år 7’er

Overgangen til 9’er og 11’er fotball

13 åringer 9’er

14 – 19 år 11’er

Overgangen til seniorfotball

Seniorfotball kvinner

Seniorfotball herrer

 

 

Formål med Sportsplanen

Sportsplanen er en oppsummering av de ideer og prinsipper som aktivitetene skal drives etter i Råde IL Fotball. Planen er utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe i fotballgruppa.

Det er det sittende styret som skal sørge for at planen justeres slik at den samsvarer med de lover og retningslinjer som følger av medlemskap i Norges Idrettsforbund, Norges Fotballforbund, Østfold Fotballkrets og Råde IL. I praksis vil allikevel det viktigste grunnlag for Sportsplanen være de prinsipper som er innarbeidet over tid gjennom praktisk erfaring og diskusjoner i sportslige fora og i styret.

Målet er at Sportsplanen skal gi en tilstrekkelig basis av informasjon og være en rettesnor for alle personer som har relasjon til det sportslige arbeidet i fotballgruppa. Det skal spesielt sikres at trenere er kjent med innholdet i sportsplan. Trenerforum vil være en sentral instans i å sikre en at sportsplanen blir fulgt.

Sportsplanen skal være enkelt tilgjengelig via klubbens hjemmeside. Den skal videreutvikles kontinuerlig og være gjenstand for en årlig evaluering. Sittende styre behandler sportsplanen hvert år for å sikre at den er revidert.

 

 

Sportslige momenter

Trygghet + Mestring = Trivselsportlige_momenter

”Spilleren i sentrum”

Er den enkelte spillers utfordringer i samsvar med spillerens   ferdigheter, er spilleren i flytsonen. I flytsonen vil spillere utvikle seg og det er viktig at trenerne alltid sørger for at spillerne befinner seg i denne.

Det er viktig for trenere kontinuerlig å spørre seg om spillere befinner seg i flytsonen. F eks kan noen spillere ikke få nok utfordringer på eget lag, og da er hospitering et middel for å holde spilleren i flytsonen. Også når hospiteringsordningen pågår, er det viktig å følge opp dette. Da er spilleren i et nytt miljø og det kommer nye krav til ferdigheter, noe som kan gjøre at spilleren ikke opplever samme mestringsfølelse, og er dermed utenfor flytsonen.

«Laget i sentrum»

“Hva kan jeg gjøre i dag for at laget mitt skal bli bedre og prestere best mulig?”

Relasjonen mellom spillerne er viktig – at de trives sammen, har godt samhold, har så lik motivasjon som mulig, og at de synes det er artig og møtes på trening.

Skal vi lykkes i begrepet lagbygging er tidsaspektet helt avgjørende. Vi må ha en relativt stabil spillergruppe, og de voksne må ha langtidsperspektiv på det de holder på med. Klarer vi å få til dette, er det ingen tvil om at trivselen blant spillerne holder seg og at avskallingen blir mindre. Trives man med oppgavene og utfordringene og får være sammen med mennesker man trives med tar man gjerne en sesong til.

Lagbygging handler om:

  • Kollektive avtaler. Her kan forstås respekt for hverandres ulikheter, respekt for motspillere, dommere og de voksne. Dette skal selvsagt også gjelde for trenere/ledere. Videre betyr det også å holde oppmøtetider, varsle ved forfall og bidra positivt til fellesskapet.
  • Være klar over at klovnen, den stille, ”stjerna”, arbeidshesten, villmannen og alle andre typer innenfor laget hver på sitt vis er helt vesentlige for totalen. Ivareta ulikheter uten at det går utover det kollektive.
  • Søke å finne den plassen på banen som best tilfredsstiller enkeltspillerens mulighet for sportslig utvikling . Ha i bakhodet at spillere kan blomstre i ”nye” posisjoner. Trenerne må være tydelig på kravene som stilles for den enkelte rolle på banen, og konkretisere disse via en til en samtaler og lagdelsamtaler.

 

Hospitering

Hospitering er et verktøy i å sikre at spiller til enhver tid er «i flytsonen».

En avgjørende faktor for vellykket hospitering er god og løpende dialog mellom trener på avgivende lag, trener på lag spiller hospiterer opp eller ned på, trenerkoordinator/spillerutvikler, samt foresatte dersom spiller er under 16 år. Ved hospitering er det klubbens trenerkoordinator/spillerutvikler som har endelig beslutningsmyndighet.

 

Trening er primær arena for hospitering. Kamp er sekundær arena.

Ved hospitering til kamp bør spilltid være minimum en halv kamp.

En spiller bør ikke være på flere enn to arenaer (grupper) samtidig.

 

Det er viktig at både det lag som spiller hospiterer opp fra blir ivaretatt, bl.a. for å sikre riktig treningsarena og kamparena for spillerne som «er igjen».

 

Klubben forsøker å legge til rette med treningstider og kampdager for lag som har naturlige relasjoner knyttet til hospitering (G/J-16 vs. junior, junior vs. senior osv.).

Differensiering

Differensiering handler om hvordan vi kan dele inn treningsgruppa og tilpasse treningen til den enkelte spiller.


For det første: Alle trenger ikke å gjøre det samme på trening.

Når vi driver pasningstrening, kan vi variere avstand og pasningstype etter de ulike spillernes erfaring og nivå. Vi kan organisere tre øvelser med ulik vanskelighetsgrad og fordele spillerne ut fra hva de har mest behov for. Eller vi kan la noen drive skuddtrening mens andre arbeider med pasninger.

 

For det andre: Differensiering handler ikke først og fremst om å dele gruppa inn i «de gode» og «de mindre gode».
Fotballferdighet er sammensatt, og spillerne kan ha ulike styrker: Noen er hurtige, andre taklingssterke, andre igjen kan være tekniske med ball eller ha stor arbeidskapasitet. Og laget har bruk for ulike typer!

 

Differensiering vil si å ta utgangspunkt i den enkeltes styrker og/eller svakheter og å lete etter måter å organisere treningen på som er gunstig både for den enkelte og for laget. Differensiering er å individualisere treningen innenfor rammen av laget.


Treneren bør tenke differensiering både når det gjelder organisering, øvelsesutvalg og læringsmomenter. Målet er å oppnå både trivsel og ferdighetsutvikling for alle – både for dem som har kommet langt, og for dem som ikke har kommet så langt i sin utvikling. Å gjøre dette på en god måte krever både planlegging, utprøving og øving fra trenerens side. Husk: Start i det små, og differensier i deler av økta.

Spillestil

Hva er felles spillestil: «Det er måten vi skal spille fotball på»

Hvorfor skal vi ha en felles spillestil:

  • Sikre gjennomføring av «rød tråd» i klubben
  • Sikre at spiller er kjent med roller ved hospitering og overgang til nytt alderstrinn/gruppe.

 

Når skal vi starte med felles spillestil:

  • Bevisstgjøring av klubben spilleprinsipper kan påbegynnes fra starten av (6-7 års alder)
  • Klubbens spillestil/formasjoner roller kan påbegynnes ved overgang til 9’er/11’er fotball.

 

Spilleprinsipp «knagger»:

  • Å feile er en forutsetning for å lykkes
  • Spillende, stort ballinnehav
  • Hardtarbeidende
  • Løsningsorienterte spillere/smartness
  • Trekant tenking

 

Fotball skal spilles ikke sparkes

Vi ønsker at våre spillere skal oppfordres til å gjøre noe med ballen når de får kontakt med den. Vi skal unngå at ballen sparkes bort uten mål og mening. Dette bør vi starte med allerede i de yngste klasser – bakgrunnen for dette er at vi blir selvfølgelig ikke bedre fotballspillere av å ”sparke bort” ballen og deretter vente på at den kommer tilbake slik at vi kan sparke den bort på nytt. Viktige fokusområder:

«Å tørre å feile er en forutsetning for utvikling»

  • Ha fokus på ferdighetsutvikling fremfor resultat. Det skal gjøres noe konstruktivt med ballen – hver gang – det er dette vi blir bedre av. Alle lagene i Råde IL fotball skal søke å være ballbesittende, spillende lag, på en måte som er mest mulig utviklende for både spillere og laget.
  • Spillerne skal alltid søke konstruktive løsninger, uansett posisjon på banen og risiko
  • Risiko som begrep skal ikke eksistere i barnefotball – dette skal læres senere
  • På trening, og som oftest i kamp, er det ønskelig at spillet alltid skal settes i gang kort fra egen keeper.
  • Unngå unødvendige klareringer
  • Vi har heller ingen som er angreps- eller forsvarsspillere. Når laget har ballen er alle i angrep. Og motsatt; når det andre laget har ballen er alle i forsvar
  • Den defensive organiseringen skal være basert på soneforsvar

 

Spilleprinsippmodellen

Et nyttig ”hjelpemiddel” for tilrettelegging av ferdighetsutvikling er Spilleprinsippmodellen. Denne modellen trekker ut det mest sentrale i fotballspillet, og viser sammenhengen mellom ferdighetsbegrepet og spillets egenart. Her en forenklet utgave:

vinneball

Spilleren har altså ulike oppgaver avhengig av om laget ditt har ballen eller ikke. Alt for mange spillere (og trenere) mener at, på et lag er noen forsvarsspillere og andre angrepsspillere. Dette er en holdning vi må bort i fra! Har laget ditt ballen er alle angrepsspillere, også keeperen. Og motsatt, dersom det andre laget har ballen, er alle forsvarsspillere. Spilleprinsippmodellen skisserer hva som er viktig i de to forskjellige tilfellene.

 

Rollebeskrivelser (11’er fotball)

Hvilke egenskaper og ferdigheter søker vi i de ulike rollene med utgangspunkt i 4-3-3/4-5-1 formasjon:

  • 1 – Keeper
    • Offensiv
      • Igangsetting – armer og bein
      • Fotballforståelse
      • Gode basisferdigheter
      • Involvere seg i spillet
    • Defensiv
      • Dirigere/snakke
      • Fotballforståelse/lese spillet (ref håndballkeeper)
      • God til å redde/Mot

 

  • 2/5 – Høyre og venstre back
    • Offensiv
      • Hurtighet
      • Mot – tørre å være med framover
      • Innlegg/pasning
      • Løpskapasitet
      • Venstre beint vs høyre beint
    • Defensivt
      • Hurtighet
      • God en mot en/1. forsvarer
      • Plasseringsevne

 

  • 3/ 4 – Høyre og venstre stopper
    • Offensiv
      • Pasning – kort og lang
      • Gode basisferdigheter
      • Duellstyrke/mot
      • Fotballforståelse/bryte foran
      • Rolig
    • Defensiv
      • Duellstyrke
      • Dirigere/snakke
      • Fotballforståelse/samhandling/posisjonering
      • Hurtighet
      • God i hodespill

 

  • 6 – Sentral midtbane
    • Offensiv
      • Kreativ, overblikk, fotballforståelse
      • Gode basisferdigheter
      • God pasning – kort/lang

– Defensivt

  • Plasseringsevne
  • Duellstyrke/ballvinner
  • Dirigere/snakke – styre/variere tempo i spillet

 

  • 7, 8 – Høyre og venstre indreløper
    • Offensiv
      • Løpskapasitet/Gjennombruddsterk
      • Basisferdigheter
      • Avslutningsferdighet skudd
    • Defensiv
      • Løpskapasitet
      • Duellstyrke
      • Plasseringsevne (sideforkyving i ramma)
      • Ballvinner (snappe pasninger, aggressiv)

 

  • 9, 11 – Høyre og venstre ving
    • Offensiv
      • Fart
      • Mot/utfordre
      • Dribleferdighet
      • Innleggsfot
      • God timing i gjennombruddsløp
    • Defensivt
      • Løpskapasitet
      • Hurtighet
      • forsvarer

 

  • 10 – Spiss
    • Offensiv
      • Kunne score mål – avslutningsferdighet
      • Fart
      • Oppspillspunkt – kunne holde på balle (sterk, fotballforståelse)
      • God i lufta
    • Defensiv
      • forsvarer
      • Fotballforståelse
      • Løpskapasitet

 

Sportslige føringer og momenter for ulike alderstrinn

 

6 – 10 år 5’er

Sesongstart:                     Januar/februar

Vintertrening:                  1-3 ganger i uka, mer spesifikk 2-3 ganger i uka.

Vår/høstsesong:             1-3 treninger + kamp /uke

Sommerferie:                   full ferie, omtrent som skoleferien

Trening:                             Treningen skal være lekbetont, variert og ha innslag av andre idretter/leker. Den bør på vinteren foregå inne i en gymsal eller idrettshall og kan flyttes ut når det er klart for trening på gress. Varighet ca 1 time.

Kamper:                            Alle skal spille like mye og på forskjellige plasser på banen. Husk at den enkelte spiller er viktigere enn laget. Gi mye positive tilbakemeldinger.

Serie, turneringer:          Seriespill i kretsserien. Kretsens avslutningsturnering, Champions Cup + 1 – 2 turneringer i nærområdet.

Spesielt for årgangen:   Barn på dette alderstrinnet har ofte kort konsentrasjonstid og krever lite instruksjon men mye aktivitet. Stor spredning i ferdigheter og fysiske kapasiteter. Det er viktig at alle for følelsen av å lykkes.

Selvkritikk og lærevillighet øker. God utvikling av finmotorikken. Kreativitet utvikles. Opptatt av regler og rettferdighet. Tar fremdeles verbal instruksjon dårlig.

Trenere:                             2 – 3 ledere pr lag. Gjerne foresatte med erfaring. Bør ha aktivitetsleder kurs.

                                            Det skal lages en årsplan for laget som leveres sportslig leder eller trenerkoordinator før 1. februar.

 

Sportslige momenter

  • Spiller på lag som i rimelig grad er jevngode innen årsklassen
  • Alle deltar i felles treningsopplegg, instrueres på lik linje og tilbys individuelt tilpasset instruksjon (i den grad man har kapasitet til det)
  • Alle har tilnærmet samme spilletid i kamper
  • Stiller like ofte på banen fra start
  • Sirkulerer på flere (ikke nødvendigvis alle) plasser på laget
  • Deltar i serie og turneringer etter NFF’s retningslinjer for barneidrett, det vil si uten tabeller, sluttspill eller kåring av vinnere ved cup spill.

 

11 – 12 år 7’er

Sesongstart:                     November (lang juleferie)

Vintertrening:                  Inne/ute, 2-4 ganger i uka

Vår/høstsesong:             2-3 treninger + kamp /uke

Sommerferie:                   full ferie, omtrent som skoleferien

Trening:                             Viktigst gjennom hele sesongen: trening på tekniske ferdigheter. Mye ballberøringer, gjerne øvelser med en ball hver. Individuell veiledning så mye som mulig. Deler av treningen kan bestå av mindre grupper med tilnærmet samme ferdighetsnivå. Mye gjentagelser av tekniske øvelser men pass på at det ikke blir kjedelig. Riktig utførelse er viktig.
Varighet ca 1 ½ time.

Kamper:                            De som ønsker det bør stå en del i mål, men også spille ute. Ingen bindes til faste plasser på laget. Ikke for streng organisering, oppmuntre til kreativitet og engasjement framfor å låse til taktisk opplegg. Oppfordre til prøving og feiling i kampsituasjoner.

Serie, turneringer:          Seriespill i kretsserien. 2 turneringer innen Østlandet.

Spesielt for årgangen:   Lærevillig og mottagelig for koordinasjonstrening. Utover i høstsesongen litt forberedelse overgang til 9`/11’er (for 12-åringene). Forsiktig om lagorganisering, sonespill, men ikke så mye at det stjeler spilleglede, kreativitet og variasjon. Treningskamper stor bane mot andre lag av samme årgang.

Trenere:                             2 – 3 ledere pr lag. Gjerne foresatte med erfaring. Bør ha aktivitetsleder kurs.

                                            Det skal lages en årsplan for laget som leveres sportslig leder eller trenerkoordinator før 1. feburuar.

Sportslige momenter

  • Spiller på lag som i rimelig grad er jevngode innen årsklassen
  • Alle deltar i felles treningsopplegg, instrueres på lik linje og tilbys individuelt tilpasset instruksjon (i den grad man har kapasitet til det)
  • Alle har tilnærmet samme spilletid i kamper
  • Stiller like ofte på banen fra start
  • Sirkulerer på flere (ikke nødvendigvis alle) plasser på laget
  • Deltar i serie og turneringer etter NFF’s retningslinjer for barneidrett, det vil si uten tabeller, sluttspill eller kåring av vinnere ved cup spill.


Overgangen til 9’er og 11’er fotball

På alderstrinnene 12-13 år er det mye som skjer, og det er viktig med forutsigbarhet myntet på en nedfelt plan og strategi. Det er derfor viktig at alle er lojale mot denne.

Overgangen skal initieres og følges opp av trenerkoordinator, spillerutvikler eller sportslig leder.

Følgende skal skje:

  • Kartlegge spillergruppen før siste sesong 7’er avsluttes (tidl. høst)
  • Kartlegge trener og støtteapparat forøvrig, før siste sesong 7’er avsluttes (tidl. høst)
  • Det kan legges til rette for at eksterne trenere kan bli tilsatt.
  • Det er ønskelig med en hovedtrener som har et overordnet sportslig ansvar. Det bør være en trener pr. 12-14 spillere. Assistenttrenere etter behov.
  • Trener og støtteapparat skal deles inn med utgangspunkt i lagene som meldes på i seriespillet.
  • Jobbe med å få med flest mulig med i støtteapparat
  • I perioden frem til jul skal det være en felles treningsgruppe
  • Den felles treningsgruppen skal være operativ så fort som mulig etter at 7’er sesongen er over .

 

13 åringer 9’er

Sesongstart:                     Oktober/november (juleferie)

Vintertrening:                  Ute, 3 – 4 ganger i uka

Vår/høstsesong:             2 –4  treninger + kamp /uke

Sommerferie:                   minst 3 uker

Trening:                             Fortsatt viktig med mye teknisk trening. Oppfordre til egentrening. Fysisk trening, både med og uten ball. Mer tempo og intensitet enn på smågutt/småjente. Styrketrening kun ved bruk av kroppens egen vekt. Fokusering på lagorganisering, dødballsituasjoner, løp uten ball, markering, press, etc… Gruppen får tilbud om utviklingstrening. Mer og mer etablering i faste posisjoner på laget. Oppfordre til prøving og feiling i kampsituasjoner.
Varighet 1 ½ – 2 timer.

Kamper:                            De som ønsker det bør primært stå i mål. Det gis tilbud om keepertrening.

Serie, turneringer:          Kretsserien. Vårcup, Danacup + en valgfri cup.

Spesielt for årgangen:   Sterk og uharmonisk vekstperiode, puberteten starter, flokkmentalitet, tåler forholdsvis store fysiske anstrengelser men trenger lange pauser. Konkurrerende interesser til fotballen kan komme i sterkere grad.

Trenere:                             2 – 3 ledere pr lag. Gjerne foresatte med erfaring. Hovedtrener bør ha Trener 1 kurs/tilsvarende og helst ikke være foreldre.

                                            Det skal lages en årsplan for laget som leveres sportslig leder eller trenerkoordinator før 1. feburuar.

 

 

14 – 19 år 11’er

Sesongstart:                     Oktober/november (juleferie)

Vintertrening:                  Ute, 3 – 4 ganger i uka

Vår/høstsesong:             2 –4  treninger + kamp /uke

Sommerferie:                   minst 3 uker

Trening:                             Fortsatt viktig med mye teknisk trening. Oppfordre til egentrening. Fysisk trening, både med og uten ball. Mer tempo og intensitet enn på smågutt/småjente. Gruppen får tilbud om basistrening. Fokusering på lagorganisering, dødballsituasjoner, løp uten ball, markering, press, etc… Gruppen får tilbud om utviklingstrening. Mer og mer etablering i faste posisjoner på laget. Oppfordre til prøving og feiling i kampsituasjoner.
Varighet 1 ½ – 2 timer.

Kamper:                            De som ønsker det bør primært stå i mål. Det gis tilbud om keepertrening.

Serie, turneringer:          Kretsserien. Vårcup, Danacup + en valgfri cup (f.eks. NM deltakelse).

Spesielt for årgangen:   Sterk og uharmonisk vekstperiode, puberteten, flokkmentalitet, tåler forholdsvis store fysiske anstrengelser men trenger lange pauser. Konkurrerende interesser til fotballen.

Trenere:                             2 – 3 ledere pr lag. Gjerne foresatte med erfaring. Hovedtrener bør ha Trener 1 kurs/tilsvarende og helst ikke være foreldre.

                                            Det skal lages en årsplan for laget som leveres sportslig leder eller trenerkoordinator før 1. feburuar.

 

Sportslige momenter

  • Er vanligvis over på 11’er fotball.
  • Spiller etter samme retningslinjer som opp til 12 år, men disse prinsippene kan modifiseres gradvis, spesielt ved at spillere i større grad spiller på samme plass på laget, i hvert fall i perioder. Dessuten tillates mer variasjon i spilletid, men uten at enkeltspillere skilles ut med spesielt lite spilletid.
  • Kan hospitere på laget i aldersgruppen over i henhold til reglene for hospitering
  • Ambisjonsnivå må tilpasses hvert lag, både ved treningsopplegg og ved påmelding til seriespill, slik at man deltar på nivå med passende utfordring for det enkelte lag. Det er spesielt viktig at man fortsatt kan gjennomføre et opplegg som fortsatt legger stor vekt på de sosiale sider av aktiviteten.
  • Dersom det er spillere til to fulltallige lag på ett årstrinn i denne aldersgruppen, organiseres disse som en treningsgruppe, men kan deles i lag etter ferdighet og ambisjoner.
  • Hvis det ikke er spillere til to fulltallige lag på hvert av årstrinnene, bør denne aldersgruppen slås sammen til en treningsgruppe og deles i to lag etter kriteriene over.
  • Alle deltar i felles treningsopplegg, instrueres på lik linje og tilbys individuelt tilpasset instruksjon (i den grad man har kapasitet til det)

Overgangen til seniorfotball

Overgangen til seniorfotball starter som regel i løpet av perioden som juniorspiller. Det må derfor være en link mellom junior- og A-lag. Det kan være et samarbeide for trening ifm organisering, fysisk trening, hospitering og for “å bli kjent med”.

Juniorspillere som hospiterer inn mot A-laget skal, som en hovedregel, ikke benyttes på B-lag. En spiller bør ikke forholde seg til mer enn to lag. Tilsvarende bør en unngå at spillere spiller mer enn 1 ½ kamp i løpet av en uke.

Seniorfotball kvinner

Seniorfotballen bør organiseres slik at det gis et best mulig trenings- og kamptilbud som understøtter hovedmålsetningene.

Sesongstart:                     Oktober/november (juleferie)

Vintertrening:                  Ute, 2 – 3 ganger i uka

Vår/høstsesong:             2 – 3 treninger + kamp /uke

Sommerferie:                   minst 3 uker

Trening:                             Varighet 1 ½ – 2 timer.

Serie, turneringer:          Kretsserien

Trenere:                             Hovedtrener og 1 – 2 hjelpetrenere. Hovedtrener bør ha Trener 1 kurs/tilsvarende. Det skal være resurspersoner som tar seg av keepertrening, fysisk trening etc.

                                            Det skal lages en årsplan for laget som leveres sportslig leder eller trenerkoordinator før 1. feburuar.

Sportslige momenter

  • Spillere som ikke er gode nok kan bli henviste til rekruttlag.
  • Fravær fra trening vil få konsekvenser for spilletid i kamp.
  • Det kan inngås individuelle avtaler med spillere som pga jobb ikke kan trene hver gang.
  • Hver enkelt spiller skal få teoretisk og praktisk opplæring i arbeidsoppgaver i sin posisjon. Hver spiller skal ha primært ha 2 posisjoner i laget.
  • De eldste spillerne kan få rolle som “faddere” for de yngste – “læremestere”

 

Seniorfotball herrer

Seniorfotballen bør organiseres slik at det gis et best mulig trenings- og kamptilbud som understøtter hovedmålsetningene.

Sesongstart:                     Oktober/november (juleferie)

Vintertrening:                  Ute, 2 – 4 ganger i uka

Vår/høstsesong:             2 – 3 treninger + kamp /uke

Sommerferie:                   minst 3 uker

Trening:                             Varighet 1 ½ – 2 timer.

Serie, turneringer:          Kretsserien

Trenere:                             Hovedtrener og 1 – 2 hjelpetrenere. Hovedtrener bør ha mTrener 1 kurs/tilsvarende. Det skal være resurspersoner som tar seg av keepertrening, fysisk trening etc.

                                            Det skal lages en årsplan for laget som leveres sportslig leder eller trenerkoordinator før 1. feburuar.

Sportslige momenter

  • Spillere som ikke er gode nok kan bli henviste til rekruttlag.
  • Fravær fra trening vil få konsekvenser for spilletid i kamp.
  • Det kan inngås individuelle avtaler med spillere som pga jobb ikke kan trene hver gang.
  • Hver enkelt spiller skal få teoretisk og praktisk opplæring i arbeidsoppgaver i sin posisjon. Hver spiller skal ha primært ha 2 posisjoner i laget.
  • De eldste spillerne kan få rolle som “faddere” for de yngste – “læremestere”